Samleside for anbud Ryfylkebassenget
Spørsmål og svar om arbeidet med Ryfylkebassenget
Om framtidens tilbud med hurtigbåt, ferje og buss
Kort fortalt: Det er ikke vedtatt framtidige rutetabeller. Flere muligheter er utredet, og det er de folkevalgte i Rogaland fylkeskommune som bestemmer veien videre. Eventuelle nye løsninger gjelder kontrakter fra 2030.
Vi vet at dette arbeidet skaper uro. For mange er båten en viktig del av hverdagen og avgjørende for jobb, skole, helsetjenester, familie og fritid. Her svarer vi på spørsmål mange stiller nå.
Innhold:
- Hva skjer nå?
- Hvorfor vurderes endringer?
- Hvem og hva blir priortert?
- Båt, buss og hverdagsreiser
- Tillit, kunnskap og sterke reaksjoner
Hva skjer nå?
Hva er arbeidet med Ryfylkebassenget?
Arbeidet handler om hvordan tilbudet med hurtigbåt, ferje og buss i og ved Ryfylkebassenget kan se ut i framtiden. Målet er å lage et godt grunnlag for nye kontrakter fra 2030.
Hvorfor gjøres dette arbeidet nå?
Flere av dagens kontrakter går mot slutten omtrent samtidig. Derfor må framtidens tilbud planlegges i god tid. Det gir også mulighet til å se båt, ferje og buss i sammenheng.
Er målet egentlig å legge ned hurtigbåtene?
Nei. Det er utredet flere muligheter, fra mindre justeringer til større endringer. Ingen av dem er vedtatt. Det er de folkevalgte som skal ta beslutningene.
Er dette et forslag fra Kolumbus?
Det som er presentert, er ulike alternativer som er utredet. Kolumbus legger fram et faglig grunnlag og en anbefaling. Det er politikerne som bestemmer hvilken retning det skal arbeides videre med.
Er det bestemt hva som skal skje på Hommersåk, Kvitsøy eller i Ryfylke?
Nei. Det er ikke vedtatt framtidige rutetabeller. Alternativene viser hva som kan være mulig, ikke hva som skal skje.
Når kan eventuelle endringer komme?
Arbeidet gjelder nye kontrakter fra 2030. Dagens ruter blir ikke endret nå som følge av denne utredningen.
Kan innbyggere og kommuner påvirke?
Ja. Kommunene har gitt innspill underveis, og det er lagt opp til videre medvirkning før endelige rutetabeller blir vedtatt.
Hvorfor vurderes endringer?
Hvorfor vurderes et tilbud som mange opplever fungerer godt?
Fordi dagens kontrakter går mot slutten, og framtidens tilbud må planlegges i god tid. Å undersøke flere muligheter betyr ikke at dagens tilbud er vurdert som dårlig.
Hvorfor kan dere ikke bare fortsette som i dag?
Det kan også være en mulighet å videreføre hovedtrekkene i dagens tilbud. Samtidig må nye kontrakter planlegges, og da må flere alternativer undersøkes før det tas beslutninger. Det er forventet økte kostnader, og det vil nok bety at tilbudet må endres.
Hvorfor bruker dere tid på alternativer som folk ikke liker?
Fordi politikerne trenger å vite både hva som er mulig, og hvilke fordeler og ulemper ulike løsninger kan ha. At et alternativ utredes, betyr ikke at det blir valgt.
Hvorfor får de mest omfattende alternativene så mye oppmerksomhet?
Store endringer skaper naturlig nok sterke reaksjoner og får mye oppmerksomhet. Det betyr ikke at disse alternativene er anbefalt eller kommer til å bli valgt.
Er målet å spare penger?
Målet er å finne et tilbud som dekker viktige reisebehov og kan drives over tid. Økonomi er ett av flere hensyn, sammen med konsekvensene for de reisende og lokalsamfunnene.
Hvorfor har Kolumbus hatt markedsdialog med næringen?
Fordi framtidens tilbud også må være mulig å kjøpe og drive. Dialogen har gitt kunnskap om blant annet kostnader, teknologi, tilgang på fartøy og finansiering. Den gir ikke fasiten på rutetilbudet, men er én del av kunnskapsgrunnlaget.
Hvem og hva blir prioritert?
Hvem blir prioritert?
Ingen enkeltgruppe blir prioritert alene. Samtidig veier noen behov særlig tungt: skoleskyss, øysamfunn uten fastlandsforbindelse, nødvendige reiser til arbeid eller utdanning og helsetjenester.
Blir øyene nedprioritert fordi det bor flere mennesker på fastlandet?
Nei. Antall reisende er viktig, men ikke det eneste som teller. For øysamfunn uten fastlandsforbindelse er båten grunnleggende transport.
Legger dere mest vekt på passasjertall?
Nei. Det ses også på skoleskyss, arbeids- og helsereiser, reisevaner, driftsforhold og innspill fra kommuner, reisende, skoler og næringsliv.
Hva med folk som reiser på hytta?
Hytte- og fritidsreiser er også en del av helhetsbildet. Samtidig må nødvendige hverdagsreiser og behovene til fastboende uten andre transportmuligheter veie tungt.
Er hyttefolk like viktige som fastboende?
Alle som bruker tilbudet er viktige, men behovene er ulike. For fastboende som er avhengige av båt til skole, arbeid og helsetjenester, er tilbudet en del av den grunnleggende infrastrukturen.
Tar dere hensyn til at folk har valgt å bosette seg på grunn av båttilbudet?
Ja. Kollektivtilbudet har betydning for hvor folk velger å bo, arbeide og gå på skole. Derfor må også konsekvensene for lokalsamfunnene vurderes.
Båt, buss og hverdagsreiser
Er det bestemt at hurtigbåt skal erstattes med buss?
Nei. Buss og båt er satt sammen på ulike måter i noen av alternativene. Det betyr ikke at disse løsningene er vedtatt.
Hvorfor vurderes buss når mange foretrekker båt?
Oppdraget har vært å undersøke flere muligheter. Dersom buss inngår i et alternativ, skal også konsekvensene for de reisende beskrives. Buss blir ikke automatisk vurdert som bedre enn båt.
Hvorfor vurderes bytte mellom buss og båt?
Noen løsninger kan bruke ressursene annerledes, men et bytte kan også gjøre reisen mer sårbar og tungvint. Derfor må både fordeler og ulemper fram før politikerne tar stilling.
Vil flere velge bil hvis hurtigbåttilbudet blir dårligere?
Det kan være en konsekvens, og derfor må virkningen på kollektivbruk, pendling og biltrafikk vurderes når alternativene sammenlignes.
Kan jeg fortsatt ta med sykkel?
Muligheten til å ta med sykkel avhenger av fartøy, kapasitet og den løsningen som til slutt blir valgt.
Hva med skoleskyss, arbeidspendling og reiser til sykehus?
Dette er sentrale hensyn. Et framtidig tilbud må gjøre det mulig å gjennomføre nødvendige reiser på en trygg og forutsigbar måte.
Hvorfor får Hommersåk et så godt tilbud når Hommersåk ligger på fastlandet?
Hommersåk inngår i området som vurderes, og tilbudet må ses sammen med resten av rutesystemet. Reisebehov, kapasitet og sammenhengen mellom buss og båt teller. Samtidig har øysamfunn uten fastlandsforbindelse særlige behov som skal veie tungt.
Tillit, kunnskap og sterke reaksjoner
Har dere bestemt dere på forhånd?
Nei. Det er hentet inn kunnskap fra kommuner, reisende, skoler, næringsliv, eksterne fagmiljøer og potensielle operatører. Hensikten er å få et best mulig grunnlag før politikerne bestemmer.
Kan vi stole på tallene?
Tallene skal ikke stå alene. Kunnskapsgrunnlaget består av flere kilder, og det er viktig å være åpen om hvilke data og forutsetninger som brukes, og om usikkerhet der den finnes.
I kommentarfeltene står det ofte at «Kolumbus ikke har kompetanse». Hva sier dere til det?
Vi forstår at det finnes kritikk. Derfor bygger ikke utredningen på enkeltpersoners vurderinger alene. Den bygger på flere datakilder, dialog med berørte, eksterne analyser og markedsdialog med potensielle operatører.
Hører dere mest på dem som roper høyest?
Nei. Sterkt engasjement er viktig å lytte til, men beslutningsgrunnlaget må være bredere enn enkeltinnspill og kommentarfelt.
Hvorfor skaper dette så sterke reaksjoner?
Fordi hurtigbåten betyr mye for mange mennesker. For mange handler dette om jobb, skole, helse, fritid og valg av bosted, ikke bare om transport.
Forstår dere at folk blir bekymret?
Ja. Hurtigbåten er avgjørende for hverdagen i mange lokalsamfunn. Derfor må vi være tydelige på hva som er utredet, hva som ikke er bestemt, og hvordan folk kan bli hørt videre.
Det viktigste å huske: Utredning er ikke det samme som vedtak. Det er ikke vedtatt framtidige rutetabeller, og kommuner og berørte skal få mulighet til å gi innspill før tilbudet fra 2030 blir fastlagt.
Oppsummering av innspill fra fellesmøtet og svar fra Kolumbus i Markedsdialog 9.6.2026
Denne teksten sammenfatter innspill og spørsmål som er stilt og svar som er gitt av Kolumbus i fellesmøtet. Samt svar fra Kolumbus i påfølgende 1:1-møter i Markedsdialogen. Formålet med oppsummeringen er å tilgjengeliggjøre sentrale avklaringer og informasjon som er gitt i dialogen, slik at alle aktører har tilgang til samme informasjon som grunnlag for videre vurderinger og eventuelle innspill.
Oppsummeringen er strukturert tematisk og gjengir de avklaringene som er gitt på tidspunktet for dialogen. Der forhold ikke er avklart, er dette uttrykkelig presisert.
Følgende tema er dekket i markedsdialogen
- Energileveranse og infrastruktur
- Teknologi, nullutslipp og premisser for kommende anskaffelser
- Fleksibilitet i kontrakter og produksjonsomfang
- Økonomiske rammer
- Kontrakter som utløper før 2030 og kontraktslengde etter 2030
- Kvitsøy-sambandet og Rogfast
- Trafikkdata og belegg
- Medstraum og like rammer i kommende anbud
- Kommersiell drift og bruk av materiell
- Videre prosess og frister for skriftlige innspill
Energileveranse og infrastruktur
Det er stilt spørsmål om hvordan konsesjon eller leveranse av energi vil bli lyst ut separat energileveranse – med innspill om at det kan redusere kompleksitet og risiko for operatørene, dette ble pekt på som særlig relevant dersom ladeinfrastruktur er aktuelt.
Kolumbus har mottatt innspillet og tatt med seg innspillet om at det kan være aktuelt å lyse ut energileveransen som en egen konkurranse.
Det er videre stilt spørsmål om planene for ladeinfrastruktur på Fiskepiren, herunder om dette anlegget er tenkt som et knutepunkt for kommende båtkontrakter i Ryfylkebassenget slik Kolumbus tidligere har kommunisert. Kolumbus har opplyst at dette ikke er avklart per nå. SRH har uttrykt ønske om å utvide anlegget, men det er foreløpig ikke avklart om det vil være tilgjengelig lademulighet for kommende kontrakter.
Når det gjelder nettkapasitet på Judaberg, er det opplyst at Kolumbus ikke har ny informasjon per nå.
Teknologi, nullutslipp og premisser for kommende anskaffelser
I markedsdialogen er det gitt flere innspill knyttet til teknologiutvikling og valg av fremdriftsløsninger. Det er blant annet pekt på at estimater for kostnader knyttet til nybygg og nullutslippsløsninger bør innhentes fra rederiene, som kjenner markedet og kostnadsbildet best. Det er også fremhevet at teknologien utvikler seg raskt, særlig innen elektriske fartøy, og at kontraktene derfor bør utformes slik at de i størst mulig grad legger til rette for den teknologien som vil være best tilgjengelig i 2030, fremfor å låse løsninger på et tidlig tidspunkt i anskaffelsesprosessen. Det er også gitt innspill om samarbeid mellom tilbydere knyttet til slike vurderinger.
Kolumbus har opplyst at premissene som ligger til grunn for kommende anskaffelser i Ryfylke er at disse skal være teknologinøytrale. Dette er også lagt til grunn i vurderingene av ruteproduksjon og i arbeidet med videre anskaffelsesforberedelser.
På spørsmål om Kolumbus har kommentarer til kunngjøring fra Miljødirektoratet om krav til nullutslipp på hurtigbåt, samt signaler fra Stortinget om oppfølging fra fylkeskommunene, har Kolumbus svart at de følger den regulatoriske utviklingen tett, og at behov for risikoavlastning/kompensasjon ble fremhevet. Det er i tillegg presisert at Kolumbus forholder seg til Miljødirektoratets anbefalinger for utslippsfaktorer.
På spørsmål om Kolumbus planlegger å søke støtte fra Klimasats for nullutslippsløsninger på hurtigbåt, er det opplyst at Kolumbus kjenner til ordningen, men at det ikke er avklart noe konkret på nåværende tidspunkt. Støtteordninger og risikoavlastning må kartlegges nærmere.
Fleksibilitet i kontrakter og produksjonsomfang
Det er i dialogen gitt innspill om at stor fleksibilitet i produksjonsomfang innenfor kontraktsperioden kan skape usikkerhet for operatørene og bidra til økte kostnader, blant annet fordi dette påvirker valg av teknologi og fremdriftstype. Det ble nevnt kontrakter med opp mot 20% variasjon i produksjon. Fleksibilitet er særlig vanskelig med el-/hybrid-/miljøløsninger, da ny teknologi er mindre fleksibel enn diesel. Markedet etterlyser derfor mer forutsigbarhet, selv om man ikke kan skjerme seg helt fra politiske vedtak. Det er derfor spilt inn at sentrale premisser for fleksibilitet bør være avklart før utlysning.
Kolumbus har kommentert at denne utfordringen er kjent, og at det arbeides med å tilrettelegge best mulig innenfor de rammene som foreligger.
Det er også opplyst at begrepet «hent meg» eller behovsstyrte avganger forstås som en mulighet til å modernisere bestillingsavganger ved bruk av ny teknologi.
Økonomiske rammer
Det er stilt spørsmål om hvilke økonomiske rammer Kolumbus har fått fra Rogaland Fylkeskommune, og om det vil bli gitt ekstra rammer for å støtte det grønne skiftet. Kolumbus har svart at signalet / bestillingen fra fylkeskommunen er kostnadsbesparelser. Rammene er dermed i utgangspunktet på nivå med dagens eller lavere, og dette er bakgrunnen for at Kolumbus har vurdert optimalisering innenfor ruteproduksjon og fartøy, samt legger opp til en teknologinøytral tilnærming i det videre arbeidet.
Kontrakter som utløper før 2030 og kontraktslengde etter 2030.
Det er stilt spørsmål om hvordan Kolumbus vil håndtere kontrakter som utløper før 2030. Kolumbus har bekreftet at det finnes kontrakter som utløper før dette tidspunktet, og at man vil vurdere å lyse ut kortere kontrakter som en midlertidig løsning. Dette arbeidet er planlagt å starte til høsten.
Når det gjelder kontraktslengde for kontrakter som skal gjelde fra 2030 og fremover, har Kolumbus opplyst at dette ikke er fastsatt, og at man ønsker innspill fra markedet på dette spørsmålet.
Kvitsøy-sambandet og Rogfast
Det er stilt spørsmål om planene for Kvitsøy-sambandet i lys av åpningen av Rogfast. Kolumbus har opplyst at dagens kontrakt for ferjesambandet Kvitsøy–Mekjarvik utløper før Rogfast åpner, og at det er vurdert at ferjesambandet vil opphøre når tunnelen til Kvitsøy åpner. For perioden frem til dette planlegger Kolumbus å lyse ut en separat kontrakt for sambandet. Arbeidet med dette er planlagt å starte til høsten. Hurtigbåt til Kvitsøy er ikke avklart, og inngår i videre arbeid med ny rutestrategi.
Trafikkdata og belegg
Det er stilt spørsmål om Kolumbus kan dele oppsummeringer av belegget med tallgrunnlag og ikke bare figurer eller bilder. Kolumbus har opplyst at de analysene som er mottatt så langt allerede er delt, og at man ikke har tilgang til ytterligere oversikter over belegg utover dette.
Det er i tillegg presisert at belegget som er distribuert tar utgangspunkt i en periode på fire uker. Maksimalt belegg kan variere dersom man ser på en lengre periode, blant annet i forbindelse med høytider.
Medstraum og like rammer i kommende anbud
Det er gitt innspill om å definere bruk av Medstraum i neste anbud for å sikre like rammer og lik bemanning. Kolumbus har opplyst at dette innspillet tas med videre i arbeidet med neste anbud.
Kommersiell drift og bruk av materiell
Kolumbus har opplyst at selskapet ikke ønsker å være en aktør som selv tilbyr kommersiell drift. Samtidig ønsker Kolumbus å tilrettelegge for at operatør kan benytte materiellet til kommersiell drift, slik at investeringskostnadene i større grad kan fordeles.
Videre prosess og frister for skriftlige innspill
Kolumbus har opplyst at saken som skal leveres til Rogaland fylkeskommune har frist 1. september. For å sikre tilstrekkelig tid til å behandle innkomne innspill, er det bedt om at skriftlige innspill som sendes inn i etterkant av markedsdialogen, fortrinnsvis mottas innen 1. juli og senest innen 1. august.
Underlag til markedsdialog – dagens rutestruktur i Ryfylkebassenget
Som en del av markedsdialogen gjør Kolumbus tilgjengelig følgende underlagsdokumenter:
2. Båt_Ryfylke_oversiktskart_Byøyene-Hommersåk – viser dagens rutestruktur
3. På og avstigninger_hverdager – viser de stedende det er mest på- og avstigninger pr mnd i kart
4. Oppsummering_belegg – Viser belegg på avgangsnivå for hurtigbåtene
Dokumentene gir en overordnet framstilling av dagens rutestruktur i Ryfylkebassenget, for både hurtigbåt og ferje, og kan benyttes som støtte for å forstå dagens samband og sammenhenger i rutenettet.
Det gjøres oppmerksom på at analyser av reisestrømmer og belegg på avganger fortsatt pågår. Data som fremgår av materialet må derfor anses som foreløpige, og kan bli justert etter hvert som analysearbeidet ferdigstilles.
Kolumbus tar forbehold om at det kan komme oppdateringer og endringer i dokumentene i forbindelse med framtidige anskaffelser.
Kolumbus oppfordrer leverandører til å bruke materialet som grunnlag for å gi innspill i markedsdialogen, herunder vurderinger av dagens rutestruktur, behov og mulige utviklingsretninger.
Sist oppdatert : 21.09.2026